LIVSMASKIN

Livsmaskinen handler om vår tids infløkte familiekonstellasjoner og hvilke konsekvenser kjærlighet og ekteskapsbrudd kan få. Syv menneskers livshistorier veves sammen; fra vanskelige samlivsbrudd til lykkelige forelskelser presenteres vår samtids kjærlighetsstrukturer. 

IMG_0154.jpeg
IMG_0140.jpeg
IMG_0102.jpeg
IMG_0059.jpeg
LIvsm cenograf Christine Lohre.jpeg

Gjennom korte filmatiske sekvenser blir vi kjent med Elisabeth og Magnus som er forelsket, Magnus’ kone Vera som ikke takler å bli forlatt, Elisabeths mor Eva med samboer Joachim som sliter etter tjuefem år med uavklart separasjon fra sine ekspartnerne, og unge Julie, datter av Vera og Magnus, som vil finne sin egen vei ut av mors rede, godt hjulpet av Elisabeths mangeårige venn og kollega Bjørn.

Livsmaskinen handler om hvordan mennesket vil bli elsket og om hvordan vi takler livets motgang på forskjellige måter. Noen lager oppgjør mens andre skyr konflikter. Hva gjør vi for å bli elsket, hva gjør vi for å elske?
Mange korte sekvenser forteller de syv karakterenes historier, og forflytter historien elegant fremover i tid. Livsmaskinen er dynamisk og ikke minst overraskende, blant annet fordi disse passasjene med korte scener er avbrutt av to lange scener med alle karakterer tilstede. På en underfundig og absurd måte blir de forskjellige karakterens liv og livsvalg presentert, i en stil som veksler mellom dypt alvor og lattervekkende situasjoner. Her er ingen vante klisjéer. Livsmaskinen er en ytterst moderne scenetekst, som gir et sårt og nakent bilde av vår tid, uten å glemme å gi publikum mulighet til å le når situasjonene griper tak.

«Det er dyktig håndverk, teater som både er tilgjengelig og litt utfordrende i sitt uttrykk. Og skuespillerne bruker humorpotensialet i stykket, uten noe sted å presse det mot flat komedie. (...) Mennene er også fint sett. Er en mann som fortsatt har omsorg for sin forrige kone svak og lett å utnytte eller bare omsorgsfull og trofast, på sitt vis? Det er et stykke som handler om liv vi lett kan kjenne oss igjen i, historier og situasjoner vi alle har vært ubehagelig nær, i den ene eller andre rollen. Og det er kvalitet i at skikkelsene og historiene på samme tid er typiske, allmenne og likevel levende, mangefasetterte. Det er mer underlig at dette stykket må ha ventet på en scene siden 2001. Våre teatre er ikke bortskjemt med ny norsk dramatikk.»

Andreas Wiese. Dagbladet 4.3.2005

DKS
Oslo Nye Teaters skolesekk-prosjekt gikk ut på å gi skoler veiledning i arbeid med den dramatiske teksten Livsmaskinen i 2005. Siden kom skolene til teatret, og fikk spille stykket på scenen i en provisorisk dekorasjon. 

URPREMIERE 3.MARS 2005, 21 forestillinger PÅ CENTRALTEATRET I OSLO

MEDVIRKENDE

LENE THERESE TEIGEN
Regi, tekst
CHRISTINE LOHRE
Scenografi, kostymedesign
MARIANNE THALLAUG WEDSET
Lysdesign
HANS RØNNINGEN
Komponist og skuespiller
TROND FAUSA AURVÅG 

BENTINE HOLM

JUNE KRISTIANSEN

HANSEN LINDBÆK

ELI-ANNE LINNESTAD

GARD ØYEN

Skuespillere
SOLVEIG JEVANORD
Grafisk design
ATLE BYE
Fotograf

SAMARBEIDSPARTNERE

Oslo Nye Teater
 

STØTTET AV 

Norsk Kulturråd
Norske Dramatikeres Forbund 2001-2003

 

PUBLIKASJONER

2008, Transit Forlag
 

OVERSATT
Engelsk
 

OMTALER

"Mer samtid inn i teatret"
15.3.2005, NY TID

"Kjærlighet og samliv på stadig nye skinner"
4.3.2002, Dagbladet

"Livsmaskinen"
3.3.2005, Kulturspeilet

 

"Livsmaskinen og den nomadiske dialogen"
Programartikkel, Siren Leirvåg