I EN ANNENS BILDE

I en leken form som blander tider, fortellinger, brevopplesing, og dialoger over tid og rom, samt Munchs tilstedeværelse, kommer berømte hendelser fra kjærlighetsforholdet mellom Tulla Larsen og Edvard Munch frem i nytt lys. Tulla Larsen har blitt sett på som en femme-fatale som lurte Edvard Munch. Teigens grundige research tilbakeviser denne klisjéen og forteller heller en historie om et komplekst og vanskelig forhold.

LIVETS DANS av Munch.jpeg
Tulla malt av Munch 1898.php.jpeg
Bilde av Munch og Larsen.jpeg
Tulla - grafikk av Munch 1898.jpeg

Gjennom flere korte sekvenser formidles kjærlighetshistorien. Det starter med en uskyldig flørt når hun sitter modell for ham, og blir i løpet av fire år til et usedvanlig komplisert forhold. Frustrasjonene kommer til overflaten ved Tullas samtaler med venninnen Fanny og moren, og med Aase, mens Edvard ofte er passiv eller sint på Tulla. Korthugne konkurranse-pregete samtaler om Munch mellom Tulla Larsen og Aase Nørregaard kontrasteres av morens bekymringer og formaninger i forhold til hva slags forventninger hun har til Tulla  som kvinne på slutten av 1800-tallet. Larsens situasjon som enslig kvinne rundt nittenhundre blir tydelig, som en kontrast til kunstnermytene om Edvard Munch, som vanligvis tas ut av tidsmessig kontekst. Munch er ingen demon i denne sceneteksten, men det kommer frem at han vakler veldig og tar noen svært klossete valg.

 

Teksten er skrevet for tre kvinnelige og en mannlig skuespiller: Tulla, Mathilde og Edvard er tre av rollene, mens den siste skuespilleren er tenkt å skulle levendegjøre alle de andre kvinnene rundt Tulla, men her kan man selvsagt også være flere.  

 

Rammefortellingen er lagt til rundt nittentretti, der Tulla Larsen bor i Oslo med gamle brev og portvin i et hemmelig skap, og med forholdet til Munch og to ekteskap bak seg. Vi møter Tulla som ung og Mathilde, en eldre versjon av Tulla: den som oppfordrer henne til å oppsøke gamle minner og som får henne til å drikke og lese gamle brev. Mathilde ordlegger seg atskillig mer direkte enn Tulla. Edvard Munch er også tilstede, han får også være i sentrum med sine sterke følelser. I tillegg dukker en rekke kvinnefigurer fra Larsens liv opp: mest tilstede er hennes husholderske Josefine, som også er godt kjent med brevboksens innhold. En annen viktig person er Aase Nørregaard, Edvard Munchs nære venninne, som har sterk innflytelse på utviklingen i forholdet. Hun danner et triangel med Larsen og Munch.

 

”Kjære Edvard,

Jeg tenker tilbake på livet vårt i Firenze med sånn glede at hjertet kunne hoppe i meg. Da følte jeg at det jeg ikke trodde kunne bli sterkere bare vokste og vokste, jeg følte at jeg elsket deg sånn som det ikke kunne gå an å elske et menneske. Din Tulla”

”Min kjære Tulla,
Du vet jo at jeg er glad i deg, og det er det gale. Jeg synes ikke jeg passer til å være glad i noen, eller til at noen skal være glad i meg. Jeg passer så lite til å være sammen med noen. Det kom så tydelig frem da vi var sammen. Jeg er umulig. Din Edvard»

Rykter og ulike fortellinger om hva som hendte mellom dem, skaper og gjenskaper

fortellingen om Tulla Larsens identitet og idéen om hvem Edvard Munch var. Bakgrunnen for arbeidet er at Teigen oppdaget hvordan Munchs biografer har brukt Munchs særdeles subjektive beskrivelser av Tulla Larsen og det som skjedde mellom dem, som utgangspunkt for sine fremstillinger om henne og forholdet. Gjennom årene har fortellingene blitt reprodusert slik at hendelser referert til som «frieriet», «forfølgelsen», «selvmordet» og «skuddepisoden» fremstår nærmest ikonografiske. Gjennom Teigens grundige research av Tulla Larsens bakgrunn, oppvekst, familie og aktiviteter, har hun funnet frem til en alternativ Tulla Larsen. Hun har sett på hendelsene fra Larsens side, og har stilt spørsmål om hva det kan ha vært som gjorde at Larsen holdt fast ved Munch så lenge, og hva som kan være grunnen til at hun kort tid etter det endelige bruddet fant seg en ny mann.

 

Lene Therese Teigen utga i 2019 romanen «Tulla Larsen Mathilde Munch» (om du ikke får til overstryking bruk: «TULLA LARSEN Mathilde Munch». Sceneteksten er kommet til parallellt med boken, og er ingen tradisjonell dramatisering. Romanen ble utgitt på tysk i 2022.

Anmeldelse av romanen, skrevet av Linda Hove Strand, magasinetkunst.no, 11.6.2020:

«Den [romanen] er velskrevet, elegant i sine formgrep, modig og grensesprengende. (...) Teigens vilje og evne til å trenge inn i en hittil mytologisert, men stum kvinne, og gi henne en historie, en stemme, en egenverdi og dermed revidere og utvide overleverte sannheter er å gjøre det ingen har gjort før henne: Hun gir denne spesifikke kvinnen tilbake en personlighet og en livshistorie som ble stjålet fra henne, tolket og definert gjennom alle andres blikk enn hennes eget.»

MEDVIRKENDE

LENE THERESE TEIGEN
Scenetekst, regi
CHRISTINE LOHRE

Scenograf og kostymedesigner

SABINA JACOBSSON

Videodesigner
TOV RAMSTAD

Komponist, lyddesign

CAMILLA SVINGEN
Produsent, SYV MIL

SKUESPILLERE SOM DELTOK PÅ DNS-VERKSTEDET

Kristoffer Sagmo Aalberg

Kristi Helene Engeberg

Marianne Nielsen

Irene Waage

 

TILGJENGELIGE SPRÅK

Norsk

 

UTGIVELSER

2021, Transit Forlag

 

PRODUKSJON

Det er gjennomført 2 utviklingsverksteder, den siste ved Den nationale Scene i Bergen høsten 2021.